Kraften i det mulige

Bli bedre kjent med Statoil på 3 minutter.

Scroll deg ned i dypet

English?
Det store energidilemmaet.

Det store energidilemmaet.

I 2025 vil det være mer enn 8 milliarder mennesker på jorda, og i 2050 nesten 10 milliarder. Verden vil trenge mer energi i fremtiden, og selv om man skulle ønske det, så er ikke fornybare energikilder i nærheten av å kunne dekke dette behovet på kort sikt. Samtidig reduseres produksjonen fra eksisterende olje- og gassfelt naturlig hvert eneste år. Fra felt som i dag er under produksjon vil bare 1/3 av dagens kapasitet finnes om tjue år. Det betyr at det er behov for å finne mer olje og gass, samt utvinne mer fra de feltene som allerede eksisterer. I tillegg må man satse sterkt på fornybar energi. Statoil ønsker å bidra til at alt dette skjer på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Lær mer om verdens energirealiteter
Klima.

Klima.

Verden trenger stadig mer energi i tiårene som kommer. Det er et uomtvistelig faktum. Samtidig må utslippene ned. Skal verden klare det, må vi vri energibruken i mer bærekraftig retning. Vi trenger mye mer fornybar energi. Vi må kutte forbruket av kull og øke forbruket av gass. Og etterspørselen etter olje må reduseres. Samtidig må vi øke energieffektiviteten globalt; bl.a. ved hjelp av ny energiteknologi. Statoil ønsker å være en del av løsningen, og ikke bare problemet. Statoil er i dag blant produsentene med lavest CO2-utslipp. Vi satser dessuten stadig mer på fornybar energi, som med den store vindmølleparken Sheringham Shoal utenfor England. Vi støtter arbeidet i FN for å få til en ny klimaavtale. For å forberede oss selv på en framtid med lavere utslipp har vi for lengst innført en CO2-pris i alle våre prosjekter, og vi legger til grunn at denne prisen skal øke nokså kraftig. Forurensning må koste, og forurenseren bør betale. Landene må samarbeide tett for å få utslippene ned. Statoil mener at EUs kvotesystem – som omfatter 31 land med forpliktende utslippsmål – er en modell også for andre regioner i verden.

Lær mer om vår klimastrategi
Bærekraftig produksjon.

Bærekraftig produksjon.

Statoil har svært strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi har lenge vært blant de oljeselskapene i verden med lavest CO2-utslipp - våre utslipp er under halvparten av gjennomsnittet i oljeindustrien. Gjennom flere år har vi også vært blant de ledende selskapene innen CO2-fangst og -lagring (CCS). Gjennom CCS lagres CO2 permanent og slippes ikke ut i atmosfæren. CCS er derfor et viktig bidrag mot klimaendringer. Vi har lagret om lag 15 millioner tonn CO2 fra Sleipner og 2 millioner tonn CO2 fra Snøhvit i bergarter under havbunnen. Det tilsvarer utslippene fra to års veitrafikk i Norge. Dette har bidratt til at vi har blitt rangert på førsteplass innen samfunnsansvar av Fortune Magazine. Å bli rangert først av 1400 selskaper i verden er en stor anerkjennelse for oss.

Lær mer om vår satsning på bærekraftig produksjon
Takk Nordavind, Frost og Mørke.

Takk Nordavind, Frost og Mørke.

Statoil hadde aldri vært der vi er i dag uten alt vi har lært av å operere i et barskt, norsk klima. Vind, snø og kulde har gjort oss gode til å takle utfordringer. Mørket har lært oss å lete etter lys. Og det er denne innstillingen som har gjort oljeeventyret til et eventyr. Erfaringene vi har gjort i Nordsjøen har vi i dag bruk for over hele verden: Troen på at det umulige er mulig har hjulpet oss til å bli verdens ledende offshore-nasjon.
Se vår reklamefilm her

Lær mer om oljeeventyret
Fra robåt til robot (ROV).

Fra robåt til robot (ROV).

Norge har alltid vært nært knyttet til sjøen. I dag er farkostene mer moderne enn noen gang: Det du ser på bildet er en såkalt ROV som står for ”Remotely Operated Vehicle”. Fremtidens ressurser ligger lengre fra land, på større dyp og i kaldere områder der nesten alt må utføres av fjernstyrte roboter. Her er det de såkalte ROV’ene som er heltene. Satsningen på havbunnsteknologi gjør at Norge nå også ligger langt fremme på robotteknologi. På enkelte steder er det så dypt at en ROV kan bruke 1-2 timer bare på å nå ned til havbunnen.

Lær mer om vår reise ned i dypet
De positive ringvirkningene.

De positive ringvirkningene.

Oljeeventyret har allerede kommet hele Norge til gode, i form av en sunn og robust økonomi som gir oss mange muligheter. Det som ikke er like godt kjent er at olje- og gassindustrien også har bidratt til at Norge i dag også har blitt en stor eksportør av kompetanse og høyteknologi. Resultatet er en industri som bidrar til nær 250 000 arbeidsplasser i Norge. Av 428 kommuner i Norge, har 422 av dem minst én innbygger som arbeider i eller med olje- og gassbransjen. Vi representerer en næring som i økende grad er teknologidrevet, det jobber færre på dekk og flere med høyteknologi og ingeniørkunst. Ringvirkningene vil også komme mange mindre lokalsamfunn til gode.

Se flere eksempler på ringvirkninger
Verdensnyhet på dypt vann.

Verdensnyhet på dypt vann.

På 300 meters dyp, 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag finner du hele to verdensnyheter på én gang: verdens første havbunnsbaserte gasskompresjon, og et av verdens største teknologiutviklingsprosjekter på havbunnen. Kompressoren på Åsgard-feltet er på størrelse med en fotballbane og 20 meter høy – en koloss med minimale utslipp. Teknologien representerer nemlig en signifikant reduksjon i energibruk og CO2-utslipp. For ved å flytte gasskompresjonen fra plattform til havbunnen får vi en betydelig økning i feltenes utvinningsgrad og levetid. Med den nye gasskompresjonen økes utvinningen fra reservoarene Midgard og Mikkel fra henholdsvis 67%–87% og fra 59%–87%. Det tilsvarer 306 millioner fat olje som ellers ville blitt liggende. Dette er et av de mest krevende teknologiprosjektene vi har gjort – over 11 millioner arbeidstimer har blitt lagt ned og 40 nye teknologier er tatt i bruk. Kompressoren er en milepæl innen havbunnsteknologi og vil åpne opp for nye muligheter på dypt vann og i områder langt, langt borte fra land. Ikke verst for en idé som startet som en masteroppgave på NTNU i 1998.

Lær mer om våre havbunnsanlegg
Mindre kull, mer gass!

Mindre kull, mer gass!

Europa trenger stadig mer energi for videre vekst og utvikling. Norge er verdens tredje største eksportør av naturgass, og spiller derfor en viktig rolle ved å tilby Europa en stabil tilførsel av energi. Den raskeste veien til mindre utslipp er å bytte fra kull til gass i elektrisitetsproduksjonen: Utslippene fra naturgass er 50% mindre enn for kull.

Lær mer om gass i et klimaperspektiv
Boring er ikke kjedelig.

Boring er ikke kjedelig.

Noe av det mest utfordrende vi gjør, er å nå helt fram til oljen. Statoil har lang erfaring i å bore i værharde strøk, der boreoperasjonene kan møte mange tekniske utfordringer. Feltene kjennetegnes ofte av svært dype brønner, høyt trykk og høye temperaturer. Boreentreprenører og serviceselskaper som Statoil samarbeider med er verdensledende på sine fagfelt. Vi kan bore både rett ned og til siden. Noen ganger kan borestrengen være opp til 10 000 meter.

Lær mer om avansert boring
Olje- og gassutvinning.

Olje- og gassutvinning.

Det er ikke nok å finne olje og gass. Du må få mest mulig av den opp også – noe som kan by på store utfordringer. Statoil er i dag verdensledende innen økt utvinning: Vi har en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på hele 50% på våre oljefelt på norsk sokkel. Til sammenlikning ligger snittet i bransjen på ca 35%. Vår ambisjon nå er 60%. Statoil åpner i år et nytt forskningssenter på Rotvoll i Trondheim for å forske mer på hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig.

Lær mer om økt utvinning
Ingen klarer alt alene.

Ingen klarer alt alene.

Uten samarbeid med dyktige leverandører, ville Statoil aldri ha lykkes på samme måte. I Norge har vi nå, som et eksempel, en subsea-industri som er helt i verdenstoppen. Vi har fått flere næringsklynger her til lands. I disse områdene finner vi ca 70% av all spisskompetanse innen havbunnsteknologi. Det gode samarbeidet med akademia og mange små entreprenører er også en viktig del av oljeeventyret.

Se hvordan undervannsproduksjonen har utviklet seg i samarbeid med leverandørindustrien
Statoil... in outer space?

Statoil... in outer space?

Deler man ideer, kan de nå langt. Hele veien til Mars, faktisk. Havbunnsanlegg har mange likhetstrekk med roboter som blir brukt ute i verdensrommet, de er ofte automatisert og fjernstyrt. Og de opererer i spesielle klima. Romfartsindustrien har i mange år vist stor interesse for vår industri og mener at vår borehullsteknologi fra Nordsjøen er høyst relevant også for dem, blant annet i forbindelse med deres prosjekter på Mars. Nylig signerte derfor Statoil en samarbeidsavtale med romfartsindustrien som skal fokusere på følgende forskningsområder: superdatamaskiner, materialer, robotteknologi, utvikling av nye verktøy og kommunikasjonsmuligheter.

Lær mer om våre planer i verdensrommet
Fra Nordsjøen til Newfoundland.

Fra Nordsjøen til Newfoundland.

Det som begynte som et norsk olje-eventyr er i ferd med å bli globalt. Statoils internasjonale virksomhet har vokst betydelig siden starten tidlig på 90-tallet og utgjør i dag nesten 1/3 av selskapets samlede produksjon. Vi arbeider for tiden med prosjekter over store deler av verden. Sammen med våre leverandører og samarbeidspartnere bruker Statoil de nyttige erfaringene fra norsk sokkel til å utvikle også andre lands naturressurser på en lønnsom, ansvarlig og bærekraftig måte.

Lær mer om vår internasjonale virksomhet
Fremtiden tilhører dem som skaper den.

Fremtiden tilhører dem som skaper den.

Vi kan ikke sitte stille, men må hele tiden utvikle oss. I Statoil er vi teknologi-optimister. Vi er overbeviste om at ny teknologi kan gjøre verden til et bedre sted. Når vi ser tilbake, ser vi at ingeniørkunsten innenfor vannkraft ledet til at vi i Norge ble gode på betongkonstruksjoner offshore, som for eksempel Troll. Offshore-kompetansen har igjen ledet til at vi nå er verdensledende innenfor undervannsteknologi. Dette igjen kan kanskje lede til helt andre og nye kompetansefelt. Samarbeidet med romfartsindustrien på Mars er et eksempel. Vi tror at åpen innovasjon og samarbeid er nøkkelen til suksess.

Og her er alle velkomne til å bidra